OBS: Trykk på «meny» over denne teksten, og velg så «home». Da finner du innlegga mine på denne bloggen. Denne sida du er inne på nå er en introduksjon til bloggen og litt om hvem jeg er.
Jeg har ikke tenkt å presentere meg som proff innen språk, heller ikke det å skrive en blogg. Denne bloggen er et forsøk fra en amatør til å glede seg over ord og språk.
Jeg er utdanna sosionom og er født i 1961. Jeg har 4 voksne barn og er gift med verdens beste. I arbeidslivet har jeg vært misjonær, miljøterapeut, avdelingsleder og diakon. Som ungdom og student har jeg i tillegg prøvd meg i et utall forskjellige jobber – i mindre stillinger og vikariater. Nå er jeg ute av arbeidslivet, det har jeg vært i noen år. ME (kronisk utmattelsesyndrom) er årsaken til det.
Det var ingen enkel overgang å gå fra å være svært aktiv med full avtalebok til å kutte ut fritidsaktiviteter, frivillige verv og – til slutt – også arbeidslivet. Livet måtte inn i en helt annen rytme – hverdagen måtte bygges opp på nytt. Ro, stillhet, mye søvn – og ingen avtaler! Jeg kunne gå ut på plenen foran huset, og ikke orke å gå inn igjen – hvis jeg i det hele tatt orka å gå ut. Jeg fikk en mangeårig prosess med å finne ut av hvordan leve med dette – nå har jeg funnet en rolig rytme og lært meg til å leve bra med livet slik det er.
Vi – jeg og kona – lever ute på landet i Akershus. Vi har et romslig hus og stor tomt. En hage vi er glad i med frukttrær og bærbusker, en hønsegård med ender og høns. Og en liten skogteig med noen trær vi kan høste av – som rekreasjon, til vedproduksjon de åra vi har energi til det, og som et sted fugler og andre dyr kan gjeste når de passerer oss, eller slå seg ned i hvis de vil det. Grønnspett, svartspett, hubro og andre ugler, tårnfalk og flere andre arter har vært på visitt – tårnfalken hadde reir hos oss et par år i toppen av et grantre. Grevlingen har hi inne i teigen, og ulven har rusla over tunet vårt. Haren har også vært innom det samme tunet. Det er riktignok ikke hverdagskost å se alle disse artene, men vi veit de er der – eller har vært innom. Noen bare en gang eller to, andre som mer eller mindre faste innslag.
Det var sjølpresentasjonen.
I 2018 begynte jeg å feire februar måned ved å bruke Facebook til å legge ut ord jeg liker eller vil drodle over (jeg fyller år i februar…). Det samme har jeg gjort i 2019 og 2020.
De orda jeg begynner med her i denne bloggen, er ord jeg allerede har brukt på Facebook – og teksten er noenlunde det samme som der – med noen endringer. Bilder som følger innlegga, skal på en eller annen måte illustrere «dagens ord». Teksten til bildet forklarer på hvilken måte jeg ser sammenhengen mellom bildet og «dagens ord».
Velkommen til denne sida! Håper du har samme glede av språket som jeg. Ønsker deg språkglede. Vær ORDGLAD!
Jeg er ingen fagperson innen språk. Denne bloggen er bare et uttrykk for pur glede over ord og språk. Likevel, jeg har nå smakt litt på språk, da. Et halvt år med engelsk i USA, to års fulltids-studium i Hong Kong i kantonesisk, et sør-kinesisk språk. Etter to år med fulltidsstudium i språket, hadde jeg en privat språklærer i to år som underviste meg hjemme en gang i uka. Etter Hong Kong flytta jeg med familien min til Macau der vi budde to år midt på 90-tallet – da var kantonesisk, engelsk og norsk tre hverdagsspråk som vi sjonglerte mellom. I tillegg var portugisisk offisielt språk i Macau den gangen, men det fikk jeg ikke lært meg.
Norsk tegnspråk var en del av arbeidshverdagen i flere år – i de åra jeg jobba i bolig for mennesker med ekstra behov. Jeg blei aldri flink i tegnspråk; jeg var ikke så verst til å bruke det, men syntes det var vanskelig å forstå og avlese når andre brukte det.
Tysk hadde jeg på ungdomsskolen og videregående, dessverre er skoletysken ganske så rusten i dag. Jeg har prøvd meg på spansk – og også portugisisk etter at vi kom hjem til Norge i 1996 -, men har ikke fulgt det opp – så i det to språka er kunnskapen heller stusslig.
Norsk er HJERTESPRÅKET.
Dette er epletreet vårt. En gang blei jeg spurt av en kollega om jeg ikke kunne begynne å snakke ordentlig. Jeg sa «æple» – med tjukk «l» og med «æ». Og ingen snakka jo sånn – særlig ikke med denne «æ»-en plassert i ordet. Men jeg snakker jo sånn – og mange med meg.
Jeg er dypt fascinert over de mange måtene vi kan uttrykke oss på. De mange lydene ulike språk bruker.
Ord forsvinner, nye ord kommer. For min del er jeg opptatt av kreativiteten i det norske språket. At vi bruker denne kreativiteten framfor å henge oss på f.eks. populære engelske ord og uttrykk.
Her vil jeg hente fram ord jeg er glad i, ord som jeg er nysgjerrig på, ord som jeg gjerne vil skal overleve ei stund til. Kanskje et og annet ord som er blitt glømt. Og noen rariteter og særinger av ord. Dialekter og lyder har en stor plass i dette bildet.
Og innimellom kommer jeg nok innom andre språk. Alle de måtene vi kan uttrykke oss på, er skaperglede – og språkglede. Språk er fantastisk!
Ordglad 